Uhip er i sommer verdt når Falsterbo Horse Show arrangerer konkurranser i paradressur for første gang. Noe som får landslagsrytteren Christina Berg-Overgaard til å juble.

– Uhips paradressur er noe av det beste som har skjedd Para-Sverige. Det er en drøm for oss å få konkurrere i Falsterbo. Jeg tror ikke vi forstår hvilken boost det her kommer til å bli for hele paraidretten, sier hun.

Under to intensive dager under Falsterbo-uken kommer tolv ekvipasjer – seks svenske og to hver fra henholdsvis Norge, Danmark og Finland – til å ta konkurrere om sluttseieren. Hvem som blir tatt ut er ikke helt klart enda, men Christina Berg-Overgaard håper hun blir en av de heldige som får sjansen.

– Det skulle føles fantastisk å faktisk for konkurrere foran et stort publikum, vise hvor høyt nivået er og hvor mye kriging det er om plasseringene blant oss som har funksjonsnedsettelser også, sier Christina Berg-Overgaard.

Den 28. oktober 2011 er ulykken ute

Christina fyller 50 år i sommer, og ser tilbake på et hesteliv som startet allerede da hun som liten jente får sin første gotlandsruss. Men hun ser også tilbake på et hesteliv som forandret seg drastisk en skjebnesvanger ettermiddag for drøyt åtte år siden.

Den 28. oktober 2011 er ulykken ute. Christina har da besøk av sin danske trener Henrik Johansen og skal ta seg opp på hesten sin, en femåring som måler 190 cm i manhøyde. Pallen er ikke høy nok, Christian klatrer opp på gjerdet og legger høyrebenet over hestens rygg.

Hesten står rolig, men beveger litt på den ene forbeinet.

– Siden han er under tilvenning og må lære seg å stå stille, bestemmer jeg meg for å hoppe ned og gjør det igjen, sier Christina.

«Å føde barn er ingenting sammenlignet med den smerten»

Det er da det skjer. Christina setter ned benet, som får en vridning. Kneet hopper ut av legg, lårbenet får fritt spillerom og, med Christinas egne ord, «kløyver seg som en øks gjennom knær og underben».

– Jeg hører fremdeles lyden inne i hodet mitt. Jeg skulle ønske jeg hadde besvimt mens jeg ventet på ambulanse, men jeg var våken hele tiden. Å føde barn er ingenting sammenlignet med den smerten, sier hun. 

Uflaksen er maksimal, prognosene er dystre. Christina får beskjed om at hun aldri kommer til å kunne gå igjen på egenhånd, ikke en gang med krykker, muligens med gåstol. Å ri anses som utelukket, og hun får råd om å bli trener.

– Å bare sitte og se på det fantastiske samspillet mellom hest og rytter. Det gjorde for vondt. Det var ikke engang mulig å forestille seg, sier Christina.

Lykken er tilbake

Hun sitter i rullestolen i tre måneder, fast bestemt på at ta seg opp på hesteryggen igjen på en eller annen måte. Et par uker senere skritter hun en runde i ridehuset. Lykken er tilbake.

– Det var som å komme hjem. Kanskje ikke det beste jeg kunne gjøre i den situasjonen, men innimellom må man kjempe for å komme videre.

Hvordan fungerer benet i dag?

– Jeg kan gå på det, ikke bøye det. Jeg kan ikke svømme, ikke sykle, ikke sitte på huk eller på kne. Jeg faller om jeg snur på benet. Jeg må stå opp to timer tidligere enn før for å varme opp benet, ellers går alt som i slowmotion.

Paraidrett blir Christinas returbilett til et aktivt hesteliv. Hun leser seg opp, skaffer seg kunnskap og bestemmer seg. Hun skal bli pararytter. En tøff prosess starter, med legeerklæring og andre dokumenter der det klart for å bli kvalifisert som paraidrettsutdøver.

– En klassifisering er ikke morsomt, men svært vanskelig. Det gjorde utrolig vondt når benet skulle testes og trykkes sammen. Bedømningen skjer på en skala fra 1–5 hvor 1 er den verste. Det ble konstatert at jeg hadde den femte graden, noe som betyr minimum 15 % funksjonsnedsettelse.

En ny verden åpnes. Christina Berg-Overgaard kan konkurrere igjen, på sine egne vilkår. Hun låner morens 18 år gamle avlshoppe og lykkes kvalifisere seg til SM i 2014, hvor hun tar en bronsemedalje på første forsøk. Gleden over å konkurrere treffer Christina som er lynnedslag.

Vinteren 2015 pensjoneres hoppen, Christina kjøper valakken Laredos Fyrste som i dag er hennes beste venn på konkurransebanen. Ekvipasjen deltar på landslagsmønstringen samme vår, og snart venter både landslaget, nasjonale og internasjonale konkurranser.

Det blir SM-gull både 2015 og 2018, trippelt NM-gull i 2016, og etter et sabbatsår i 2017 og et rolig 2019, har Christina Berg-Overgaard fullt fokus på å konkurrere igjen.

Hun er beste kvinnelige svenske i grad 5, ranket som nummer 18 i verden og finnes med på den lange listen til OL i Tokyo, som imidlertid er utsatt til 2021 som følge av koronaviruset.

Nå håper hun i stedet at para-SM i Strömsholm i juni kan arrangeres som planlagt – og på Uhips paradressur i Falsterbo.