I starten fantes bare bolighuset, en gammel låve og en bussgarasje på Myrtorpet i Uråsa, tre mil sør for Växjö. I dag finnes et rideskolestall, maskinhall, paddock og koselige beitemarker. Og for snart tre år siden tok Jenny Johnsson steget.
 – Jeg startet rideskolen sommeren 2017 etter mammapermisjon. Jeg hadde lenge hatt en drøm om en egen ponnirideskole, og når jeg jobbet på rideskole tidligere så kjente jeg at jeg ville gjøre det på min måte, forklarer Jenny.
 Det får hun.

Livet mitt er helt fantastisk

Om Myrtorpet var en rideklubb hadde Jenny vært styreleder, sekretær, kasserer og hovedtrener. Hun får mye hjelp av ektemannen Anders, spesielt nå som sønnen Titus, på tre måneder, krever mye av Jennys tid. Men hun klager ikke. Tvert imot.

– Livet mitt er helt fantastisk! Det er herlig å kunne våkne, titte ut og se stallen sin, mate hestene og prate med dem. Selv drømte jeg om egen hest som barn, og nå har jeg to skoleponnier og to konkurransehester. Det hadde jeg aldri kunne tro, sier Jenny.

Strekker tiden til for å kunne unne deg noe på egen hånd?

– Jeg unner meg å dra til treneren min på Åland minst én gang i måneden. Det er egentiden min, da lader jeg batteriene ved å trene. Det er også alltid deilig å komme ut tidlig om morgenen eller sent på kvelden, og bare stelle med hesten min eller ta en ridetur.

 En fullpakket hverdag

Men det er fullt kjør fra morgen til kveld, formoder vi?

– Det er det. Jeg har en ganske fullpakket hverdag, og enkelte blir nok overrasket når de ser at jeg har sendt dem en e-post klokken halv to på natten. Når sender jeg faktura eller svarer på eventuell meldinger, så det er som selvstendig næringsdrivende. Det er deilig å ha kontroll på alt selv, samtidig som det er vanskelig å ta seg fri. Men jeg får hjelp av mange jenter her, som stiller opp og avlaster. Anders er klangbunnen min, jeg vil gå og han drar i bremsen. Det kan føles litt slitsomt i blant, men det er en god kombinasjon, sier Jenny med et smil.

Fra null til fullbooket på to år

Den lille rideskolen har raskt blitt populær. Gruppene trener mandag, tirsdag, onsdag, fredag og lørdag, og med jevne mellomrom organiseres det ekstra aktiviteter. I løpet av en uke har Jenny nesten 90 timer med elever mellom 2 og 14 år, og akkurat nå er det ikke plass til flere elever. Grunnene er fullbooket, over 30 barn står på venteliste og Jenny lever drømmen sin.

– Dette er det eneste jeg gjør og det er fantastisk å få gjøre det hver dag. Tanken er at det skal komme et bittelite barn hit, begynne å ri og føle hvor morsomt det er å trene og lære å være sammen med dyr, forklarer Jenny. 

Så håper jeg at det skaper interesse for noen år senere å ta neste steg og kanskje begynne å konkurrere på en av ponniene mine. Det hadde vært gøy å en gang ha en elev som tar seg hele veien til SM.

Hvilken type trening får de aller yngste, de barna som bare er et par år gamle?

– Da sitter vi uten stigbøyler, trener balanse, lager fly, trær, helikopter og safari med hjelmovertrekk som forestiller haier og krokodiller. Jeg forsøker hele tiden finne ny pedagogikk for småbarn og ser på hvordan man jobber på andre steder, samt hvordan førskoler jobber for å få barn til å samarbeide og vokse. Det viktige er at barna føler seg sett, får høre at de har gjort noe bra og føler at jeg er tilstede for akkurat dem.

Siden Jenny er dressurryttere selv består det meste av treningen av dressur, selv om innslag av sprang forekommer. På lange dager, særlig under en bløt vinter som i år, gjelder det å gardere seg med rett kombinasjon av klær. Uhips kolleksjoner passer perfekt for Jennys rideskole-hverdag.

– Jeg liker Uhips klær, de har bra funksjoner og er perfekte som lag på lag-klær. Håndvarmerne bruker jeg veldig ofte; enten når jeg rir i vind eller regn, eller når jeg trener og har undervisning. Da er det kjempedeilig å dra håndvarmerne ned over vantene. Det finnes mange elever som har sett meg i både skjørt, jakke og kåpe, forteller Jenny.

Hvordan kombinerer du skjørt, jakke og kåpe?

– Jeg begynner med et tynnere lag som jeg kan ri i om jeg har behov for å ta av et plagg. Når jeg står på bakken tar jeg på kåpen og bretter ned hetten når det blåser. Forrige uke hadde vi snø her, og jeg hadde fire timer med undervisning. Da hadde jeg Ice-jakke, skjørt, nedbrettede håndvarmere og Muckboots på føttene.

Stabel Pants er det nyeste plagget ditt fra Uhip. Hva synes du?

– Veldig komfortable! Buksene er veldig elastiske og føles som ridebukser. Jeg bor i utgangspunktet i ridebukser tolv timer om dagen, og disse føles veldig gode, komfortable og medgjørlige. Jeg kan kanskje ikke gjennomføre en hel dressurøkt i dem, men de fungerer perfekt om jeg bare skal vise noe i undervisningen.